Dette er en historie med (foreløpig) ukjent forfatter. Oprinnelig publisert i BMW Bladet Nr. 3/4 - 2004
Avreise hjemmefra fredag den 28.5. retning Bergen. Kjører Kongsberg – Rjukan – Rauland – Haukeligrend – Odda – Utne/Kvanndal og til Bergen. Pinseværet er på sitt beste og hele turen er bare helt fantastisk.
Oppholder oss i Bergen 2 dager med utflukter til Sotra og områdene rundt Bergen før vi forlater Norge på vei til Newcastle.
Ankommer Newcastle 2.6. i lettskyet vær og kommer oss ut av byen på gale siden av veien til Hexham. Kjører nå på A686 til Alston over fjellene til Penrith derfra på A592 til Windermere og Morecambe før vi er framme ved fergeleie Heysham. Denne strekningen er en del av Lake District og i etter hvert fint vær, en flott opplevelse.Hele strekningen er på ca 270 km og vi somler nesten hele dagen bort fordi fergen vår til Isle of Man ikke går før kl. 02.15 neste morgen. Ankommer Douglas ved 7-tiden i lett regn og finner fram til vår innkvartering i Port Eirin ca. 30 km sør for Douglas. 3 timer senere skinner solen og vi gjør oss kjent med nærmiljøet vårt – 1 pint of Guinness her og 1 pint of Lager der.
Fredag er det sightseeing på øya og vi kjører både løypa for morgendagens TT 1000 & sidecar løp og alle sideveiene fra sør til nord. Naturen, byene og rammen rundt TT løpene gjør inntrykk på oss.
Lørdag, 5.6. på vei til vår location ved Mitre Hotel in Kirk Michael overværer vi dessverre en dødsulykke og veien bli stengt like etter oss.
Været er fint og i 14-tiden er TT1000 i gang med en gammel kjenning som vinner – John Mc Guinness/Yamaha med ny runderekord 127.34 miles!
2 timer senere er det igjen en kjenning som vinner årets sidevognklasse – Dave Molyneux/Daniel Sayle / Honda med en rundetid på 111.33 miles.Ved 19-tiden er veiene åpne igjen og vi kjører til Port Eirin med blandete følelser og fulle av inntrykk.
Dagen etter er det Mad Sunday over hele øya og vi velger å la BMW`n stå og ta damptoget til Douglas.
Etter hvert våkner byen til liv og rettferdiggjør alt som man ha hørt om Mad Sunday.
Festlig forestilling synes vi, men ikke for politiet denne dagen.
Mandagen er det løpsdag igjen og vi velger Creg-ny-Baa til vårt ståsted. Været er helt topp hvor vi er men i Douglas er det tett tåke og ”Lightweight 125 TT & 400 TT” er 4 timer forsinket. Fordelen med Creg-ny-Baa er at man har en rømningsvei fordi man er på utsiden av løpsbanen. Etter løpet bestemmer vi oss for å kjøre til Douglas og videre hjem til Port Eirin. Douglas er reneste spøkelsesbyen og bader i tåke – helt utrolig hvor forskjellig klima det hersker på øya.
Etter 5 dager på øya forlater vi Isle of Man tirsdag med kurs for Dublin og en hel uke i Irland.
Ankommer Dublin i overskyet varmt vær ved 18 tiden og kjemper oss gjennom byen og videre på N6 til Kilbeggan ca.100 km vest for Dublin. Tar inn på Village Hotell for natten og koser oss med en ekte Guinness om kvelden.
Neste morgen skinner solen og vi fortsetter på den raskeste veien til Galway. Etter Galway begynner panoramaveiene N84 til Headford, R334 til Cong, R345 til Leeane og N59 til Clifdon vårt andre sted for natten. 240 km denne dagen, naturen langs veiene etter Galway er rett og slett idylliske.
Clifdon er en søvnig småby som fremstår som et senter for mountainbiking, trekking, fiske o.s.v.
Vi våkner til 30s/m vind dagen etter og har fra tid til annen problemer med å holde oss på veien med det rullende vindfanget vårt. Solen skinner og det veier opp inntrykket en hel del denne dagen. Vi kjører på N59 til Galway og vidre på N67 og R478 til Cliffs of Moher, et ”must” for alle Irland turister.
Et par bilder og vidre på N67 til Killimer, fergeleiren over River Shannon til Tarbert og vårt neste overnattingssted Listowel – kilometer for dagen = 250.
Neste dag er værgudene nådige igjen og vi fortsetter på N69 til Tralee videre på N86 til Dingle – en kopp kaffe og bånngas. Fra Dingle på R561 til Castlemaine så på N70 – ”Ring of Kerry” hvilket kommer til å fremstå som høydepunktet i Irland for oss.
Overnatter i Sneem og over en Guinness eller to er vi begge meget tilfreds med dagens etappe i solskinn.
Dagen etter gå turen til Killarney, så videre på N72 til Mallow og N75/N8 til Caher. Det ligger en gammel borg i byen vel verdt et besøk. Vi overnatter her likeså godt og avslutter dagen med pubbesøk og fotball EM.
I dag skriver vi 13.Juni – dagen før ”dagen” og vi tillater oss en pliktetappe på en dritakjedelig vei ”N8” til Dublin. Det er varmt og vi kjører rett i sentrum av byen på jakt etter et sted å bo.
Siden kroppene våre skriker etter en Guinnness tar vi inn på en pub og spør samtidig etter et sted å bo – 15 minutter senere er Guinness`n tom og vi ha fått oss et sted å bo.
Kvelden bli en av de heftigste på hele turen sammen med ”a couple of irish lad`s” med spandèrbuksene på.
14.Juni – 50 år og kuppelhode! Skyfri himmel (må ha vært snill?) og etter vår yndlingsfrokost med de vonde pølsene, bakte bønner og speilegg går turen til ”downtown Dublin” og en morrapils.
Deretter befarer vi byen – Guinnessfabrikken – Temple Bar distriktet og en forfriskning her & der. Det hele toner ned til å ha vært en kjempefin bursdag i en kjempehyggelig by som Dublin er – god natt!
Slutt på feiringen – i dag drar vi med fergen tilbake til England, nærmere bestemt Liverpool.
Kommer til Liverpool i 18 tiden og kjører på motorveien til Manchester og Leeds og fortsetter på A1 i retning Newcastle. 100 km før Newcastle i Thirsk overnatter vi for siste gang på britisk jord for denne gang og avslutter aftenen med fotball & øl. Neste morgen er vi i god tid ved fergeleiren i Newcastle og venter på å få komme om bord på MS Jupiter til Stavanger.
Ankommer kl. 8 i Stavanger i lettskyet fint vær og kjører til Kristiansand – 2 timer hvile der og fortsetter hjemturen til Oslo hvor naboene venter med champagne til 50-åringen- fin avslutning på en fantastisk fin opplevelsesferie.
En stor takk til min bedre halvdel som er med på alt jeg måtte finne på.
Oppsummering: Dette var tredje Europaturen på F 650`n og både mannskap & juksebmw`n bli stadig bedre. Nytt av året er selvlagde alukofferter(enda mer overvekt) og en skikkelig intercom – dagsetappene varierte mellom 190 km og 600 km på det verste.
Veiene på vestkysten er en prøvelse for alle som ikke kjører Funduro eller en GS, vær på vakt i alle svinger!
Turen denne gangen stoppet på 3680 km, det rant bensin for ca. 1600,- Kr. gjennom forgasserne – olje forbruket kokte ned til 0,2 l.
Siden vi ikke ville ligge i telt og det er veldig vanskelig å finne en Campingplass i England og Irland som tilbyr hytter til leie er Bed & Breakfast ofte det eneste alternativ, vi hadde 17 overnattinger for til sammen ca 8300,- Kr.
Utgifter i forbindelse med ferger fordelte seg slik:
Bergen – Newcastle – Stavanger billigste lugar, MC & 2 personer 3490,-Kr. (Fjordline)
Heysham – Douglas – Dublin – Liverpool Seacat – MC & 2 personer 3450,-Kr.(Isle of Man Steam Packet Company)
Alt I alt ikke noen lavpristur men for en 50-års gave og hvilken opplevelse. Om vi kommer tilbake til TT løpene på Isle of Man – svaret må være JA!
