Per og jeg (Per Hess og Odd A. Steinlein) møtte opp utenfor politihuset på Grønland en nokså snøtung torsdag i januar 2006. Været var blygrått, snøen hang enda i lufta etter et ganske heftig snøfall helgen før. Kristiansen møter oss i døra og vi spør umiddelbart om de har vært ute i dag, i snøværet?
– Joda- de hadde vært på trening i trafikken, ute på oppdrag på et av sine faste mål. Vi blir ledet inn bak skranken og ned i motorsykkelavdelingen, som ligger vendt ut mot bakgården. Etter å ha hengt fra oss klær og liknende, får vi lov å ta bilder i bakgården av politibetjent Glen Bergh som har vært ute på tur denne dagen med en K75RT, godt skodd med piggdekk. Etter hvert får vi også komme inn i det «aller helligste», garasjen (både biler og motorsykler) og verkstedet.
Hvor mange mann har dere i Trafikkorpset? – For tiden består Trafikkorpset av tilsammen 40 tjenestemenn + mekaniker, som mer eller mindre er motorsyklister på heltid. Staben inkluderer for tiden dessverre kun én kvinne, tidligere har det vært opptil tre.
Hvordan blir en politimann på motorsykkel? – For å bli politimotorsyklist må en søke etter å ha tjenestegjort ved ordensavsnittet og ha MC-lappen i orden. Deretter må en gjennom et seks ukers kurs (som går om våren), kurset dekker alt fra manøvrering i kjøregård til utrykning. Kristiansen forteller at det er en forholdsvis slitsom tjeneste med rundt 10 000 km gjennom hele året i bytrafikk, så antall år bak styret varierer fra tre til femten år – de færreste holder ut i femten. De fleste er karer i 30-40 åra. Dessverre er det ikke noe ekstra lønnstillegg for å være politimotorsyklist, heller ikke noe smusstillegg (på grunn av sot, støv, eksos). Så motorsykkelinteressen er kanskje den drivende kraft for mange. Flere er aktive racingkjørere på fridtiden, det er en egen klubb («Oslo Politi Road Racing Klubb») for dette i miljøet. Klubben er av og til på privat trening i Canada, noe som politiet gir tilskudd til.
Flere kjører også privat på landeveien; Kristiansen bruker en K1100RS til og fra jobb i sommerhalvåret – T-bane om vinteren (bilen støver nærmest ned). Han har også en R90S som trenger restaurering...
Kanskje er typen motorsykkel et viktig moment for å velge denne tjenesten. Det er utelukkende BMW’er i stallen bak politihuset. Der står de oppstallet i en flott, oppvarmet garasje med vaskeanlegg, alle koplet til batteriladere.
Hvor mange sykler har dere?
– I alt er det 19 uniformerte
K1200RS av nyere modell og 10 K75RT (+ en sivil K75S). Til vinterkjøring brukes kun K75RT’ene, de andre blir for tunge og vanskelige å manøvrere på glatt føre.
Avdelingen vurderer forøvrig å bytte ut K75RT’ene når BMW kan tilby en passende erstatning, syklene er jo rundt ti år gamle nå, mye har skjedd med teknologien siden da.
Hvorfor BMW?
– Det er flere årsaker til at BMW brukes; blant annet de ekstremt gode bremsene og en komfortabel kjørestilling. BMW leverer også en egen politimodell som er utviklet av et Horten-firmaet Ferno Norden for norsk politi.
Hvilke oppgaver har så motorsyklene i politiet? – Hovedoppgaven er trafikkovervåkning og - kontroll på hovedveiene rundt og i Oslo. Videre er det å rykke ut ved trafikkulykker. En motorsykkel er fleksibel og kan komme raskt fram til ulykkesstedet for å sikre dette og regulere trafikken rundt. Andre fordeler med motorsykkel for politiet er at politimannen synes godt, kan lettere gi signaler og regulere trafikken fra sykkelen – særlig siden han oppnår øyekontakt med trafikantene på en helt annen måte enn inne fra en bil.
– En annen viktig oppgave er å rydde vei for eller følge kortesjer ved offisielle besøk og statsbesøk (når Kongen har gjester). Kong Olav ivret for av bruk motorsykkel i følget hans, han sørget også for at det ble kjøpt inn et stort antall BMW R50 på 60-tallet. Åtte eksemplarer av disse er fortsatt i bruk ved spesielle anledninger.
MC-avdelingen i politiet er gammel, den har eksistert siden før 2. verdenskrig. BMW som tjenestesykkel kom først etter krigen, R50’en er kanskje de meste kjente blant folk som har levd en stund. Tidligere var det av og til oppvisning av formasjonskjøring med disse syklene, men i dag er utstyret for tungt. Seneste oppvisning var i Military Tattoo i 2003.
Hvordan trener dere? – Treningen av ferdighetene foregår i dag både på bane og ute i trafikken. Om våren er det «rustløsning» på bane: Våler, Trøgstad eller Rudskogen. Da øves svingeteknikk, unnamanøvre og noe på fart.
I trafikken trener en på å komme fram til en del faste mål. Foruten en sikker motorsykkel, har tjenestemennene behov for godt, personlig utstyr. Formålet er å kunne kunne ha det komfortabelt ute i all slags vær, være sikret og å synes godt. Det er derfor blitt utviklet en egen kjøredress i samarbeid med SINTEF og Jofama.
Dressen har innebygget ryggskjold og felter med fluoriserende gulfarge, omtrent samme farge som brukes på ambulanser. Det svenske politiet har også falt for denne dressen og skal ta i bruk en videreutviklet versjon.
På vinteren brukes knastedekk med pigger. Ikke alle dekk er like bra, det er en avveining hvor mange pigger en kan ha. For mye pigger kan gjøre sykkelen ustabil.
Hvordan er forholdet til vanlige motorsyklister? – Forholdet til andre motorsyklister er stort sett godt, men en politimann på motorsykkel er politimann. Så en kan ikke vente seg noe kreditt om en har gjort noe galt.
Hva slags utstyr har syklene?
– Politimotorsyklene er utstyrt med «Police Pilot» – en gjennomsnittsfartsmåler – og med lasermåler. Videre er det selvsagt sambandsutstyr.
Hvis noen prøver å stikke av fra en politimotorsykkel, så skal en vite at det ikke nødvendigvis blir tatt opp forfølgelse. Prinsippet er at politiet ikke skal forårsake ulykker og reglene for dette er ekstra strenge for motorsykkelpolitiet – siden de lett kan ta igjen en bil.
